Etter halve oppholdet i Australia dro Leif, Jonas og Annte for å bli med på en surfecamp, mens Paul og jeg ble igjen med campingbilen. Så denne delen blir altså om våres tur ned fra Brisbane til Sydney. :)
De første dagene alene brukte vi på å utforske Seaworld og Movieworld. Fornøyelsesparker er så veldig mye bedre i USA, det var bra her også, men ganske lite og det var ikke så mye å bruke dagen på. Det vi ble mest imponert over må garantert ha vært delfinshowet i Seaworld! Utrolig stilig å se hvor høyt de kan hoppe, spesielt med så liten plass å få fart på.. ! Stingrays, haier og otere har vi allerede sett så mye av i Australia så begynner å bli litt mindre interressant, i forhold til hva det var før.;p
Vi fortsatte sørover og møtte flere snille og rare folk på veien, noen som ville låne oss filmer, og en mann som satt ute midt på natta og stirret på bobilen vår.. Spesielt. Ble også jaget vekk fra parkeringsplassen som det ikke var lov og campe på, og vi klarte heldigvis å snakke oss ut av bota på over 2000 kr.!
Vi har hele New Zealand og Australia sagt at vi skal hoppe i fallskjerm, men det å faktisk gjøre det skal litt til når man tenker man har all verdens tid, og ikke noe å stresse med. Men da vi så vi nærmet oss Sydney med stormskritt, hoppet vi bokstavelig talt i det, og vi er begge veldig fornøyd med resultatet! Hoppet fra 14 000 feet ned på en strand i Coffs Harbour:)
Siste vi gjorde før vi kom til Sydney var å dra på "hvaltur", fast innstilt på å få se en (eller flere) humpback whales! Det vi ikke forventet var å støte på en flokk med minst 1000 delfiner (i følge kapteinen), vilt å se på alle dyra som svømte og hoppet i vannet! Vi fikk også litt underholdning av en inder som skulle bli tatt bilde av, men klarte ikke å stå i mot bølgene og lå straks langflat på bauen.. Han tok det med godt mot og prøvde igjen å ta bilde seinere, denne gang ble det vellykket..:) I slutten av båtturen, som i seg selv var en utrolig opplevelse, fikk vi se to hvaler komme opp etter luft. Det tok ca ni minutter mellom hver gang de kom opp, men det var totalt verdt ventinga, STORE dyr!
Da vi kom fram til Sidney, møtte vi opp med de andre og var på konsert i Sidney Operahus, var på verdens største IMAX kino og vi jentene dro på premieren av Sex and the City 2! :D Deretter bar det til Tokyo, Japan.
torsdag 1. juli 2010
torsdag 13. mai 2010
Australia !
Da har vi endelig kommet oss til Australia. Dette er vår 12 dag, så da er det vel på tide med en liten oppdatering igjen. Her er det heldigvis en god del varmere enn i NZ, og noen har til og med blitt solbrente. Vi har allerede opplevd mye, som koalabjørner, Great Barrier Reef, kenguruer og laserpistoler.
Pga dårlig tilgang til internett kommer denne oppdateringen i overkant av en uke for seint.. Så den siste uka er ikke tatt med her, men vi kommer med mer senere:)
02.05. Dag 1 :
Vi landa i Cairns rundt ett på formiddagen etter å ha tilbrakt natta på flyplassen i Auckland NZ, og fant ut at campingbilen ikke skulle hentes før dagen etter. Så dermed ble den første natta tilbrakt på Koala Hostel. Der fikk vi et seksmannsrom og selskap av ei jente som hadde vært ute og reist siden juni i fjor. Litt mer erfaring enn oss med andre ord.
Det var svært varmt på hostellet, og folk begynte å bli sultne da vi kom dit, så vi snudde omtrent i døra for å finne mat. Vi endte opp på en steakhouse- restaurant med det beste hvitløksbrødet jeg noen gang har spist i utlandet. Fantastisk start! Alle sammen spiste biff, og da vi var ferdige, gikk jeg tilbake til hostellet for å sove. Det var en lang, søvnløs natt på flyplassen så jeg var temmelig sliten. De andre ville gjerne se seg litt mer om i byen. Jeg klarte selvfølgelig ikke å huske veien tilbake så jeg måtte bruke kvinnelig fornuft og spørre om veien til slutt. Så med litt hjelp fra to hyggelige innfødte fant jeg frem til slutt og sov helt til neste dag. De andre kom også etter hvert. Paul og Henri fant også senga etter ganske kort tid men Leif og Jonas var mer rastløs og gikk ut på bar i stedet.
03.05. Dag 2:
Idag plukket vi opp nok en campingbil og parkerte på en campingplass i Cairns. Denne kvelden gjorde vi ikke stort annet enn å kjøpe take-out pizza på Dominos. Vi skulle egentlig på bowling men da vi kom dit, stengte de rett foran nesen på oss. Så da ble det bare til at vi drev dank i campingbilen. Folk var fortsatt ganske slitne etter reisa så det var deilig å lade batteriene før vi skulle innta landeveien(nok en gang).
04.05. Dag 3:
Som vanlig så ble morgenen lang, og vi kom oss avgårde til Townsville ganske seint, flere timer etter utsjekkingsfristen. Men det gjør vi alltid, og det er deilig at ingen stresser så tidlig på morgenkvisten. Vi tok oss til og med tid til å sitte litt på internett og snakke med noen av dere der hjemme, og svømme i bassenget. Det regnet en del denne dagen, men varmt var det og bassenget måtte jo prøves ut(av Paul og Henri). Etter hvert kom vi oss omsider ut på veien og satte kursen sørover med P&H bak rattet. De to har blitt erfarne nå med tanke på å styre en svær kasse på "feil" side av veien.
Turen tok mange timer, og da vi kom fram var det mørkt ute så det var ikke stort annet å gjøre enn å finne campingplass og spise og legge oss. Spennende start på turen, gitt!
05.05. Dag 4:
Idag var vi og besøkte HQ Reef Aquarium for å se på bl.a. krokodiller, haier og fisker som fins i Great Barrier Reef. I dette akvariumet kommer faktisk den originale Nemo og Dory fra, så det var morsomt å se. Mange stilige fisker og farger og sjøhester, dette var god underholdning i noen timer.
06.05 Dag 5:
Idag satte vi kursen mot Airlie Beach, og på veien dit var vi innom Billabong Sanctuary. Der fik vi se både vombat, krokodiller, kenguruer, koalabjørner, dingoer og slanger ++. Det var morsomt! Kenguruene gikk løse så vi kunne håndmate og klappe dem. Veldig sjarmerende dyr.
Vi fikk også klappe dingo og holde i både en slange, koalabjørn og krokodille. Det er ikke hver dag man får en mulighet til det, og spesielt gøy var det vel for Paul å holde slangen ettersom han har slangeskrekk.
Ellers hadde de også krokodilleshow hvorpå de sto og mata krokodillene og fortalte oss masse interessante fakta om dem. Jeg ble overrasket over at det for noen år siden har blitt forsket en god del på krokodiller, bl.a. ved å plante AIDS-viruset og kreftvirus i kroppen, for så å finne ut at krokodillene produserer et protein(eller noe) som gjorde at alt av virus forsvant etter noen dager. Synd at denne forskningen stoppet etter at Steve Irwin døde(han var med og sponset en god del av forskninga).
07.05. Dag 6:
Idag måtte Jonas, Leif og jeg opp av senga så tidlig som ti over sju. Vi skulle nemlig til Great Barrier Reef for å dykke og snorkle med Whitsundays Cruises. Crewet ombord var en fantastisk gjeng med et lekent og muntert samhold, det imponerte oss mye.
Det tok 2,5 timer ut til revet, og det var en del bølger. Jeg måtte forhøre meg litt om haier og andre farlige duppeditter, men ble forsikret om at det var for varmt for hvithai her, og sesongen for stingrays og maneter var så godt som over. Vi fikk likevel våtdrakter på oss, sånn i tilfelle.
I bunn og grunn var ikke korallrevet så imponerende som vi hadde sett for oss, mulig det hadde vært litt bedre lenger nord. Men det hadde vel også sin grunn i at revet ble ødelagt dersom folk tok på det så derfor fikk vi ikke svømme på det grunneste hvor det meste av fisken var. Men det var selvfølgelig nydelig, og vannet var varmt og godt, 26 grader. De lokale sa det var grisekaldt...
Da vi kom til revet la jeg meg på ei solseng og venta på at Leif og Jonas skulle bli ferdige med dykkinga. Jeg lå der i maks tjue minutter, men rakk likevel å bli solbrent. J&L fikk se en gedigen fisk på havets bunn og noen andre rare skapninger, men ellers var det ikke så mye. Revet på Samoa var vel finere enn akkurat her vi var nå.
Etter lunsj hoppa vi ut i vannet og snorkla rundt i ca en time før det var på tide å ta båten tilbake. Crewet samla alle sammen og fortalte et eventyr og etter fortellinga var ferdig plukket de ut noen tilfeldige folk som måtte opp og danse foran alle sammen. L&J var to av dem og de rista løs på alt de hadde, fikk til og med se noen små tendenser til den gode gamle Martin-dansen på Leif. Det var morsomt.
Vi kom tilbake rundt seks og møtte på Paul og Henri og vår kjære bobil utenfor en pub. Så vi satt der og tolk oss en øl og litt mat. Det var mye liv der og folk i alle aldersgrupper, fra seks år til sytti. Deretter dro vi tilbake til Airie Cave Resort og slappa av. All sjølufta gjorde oss døsige, så det ble en tidlig kveld.
08.05. Dag 7:
Idag kjørte vi fra Airlie Beach til Rockhampton. Og selv om setene vi tre småbarna sitter i er mye bedre enn de vi satt i på NZ, er seks timer i bobil veldig lenge, i alle fall for en rastløs sjel som meg. Jonas klager lite som sitter ved siden av meg; han er fornøyd bare han har Ipoden der som selskap, og Leif sitter bakfrem med to seter for seg selv og sitter og spiller PSP hele veien så han har det ganske bra han også.
Da vi kom frem til Rockhampton ble det ostesmørbrød med deilig norsk Jarlsbergost. En smak av Norge blir aldri feil.
09.05 Dag 8:
Dagen idag har kun gått med til kjøring. Vi kjørte fra halv ti i morges til halv seks. I en sykt humpete bil som slenger oss fra side til side på humpete veier så det er umulig å sove mens man sitter der.
Nå har vi kommet oss til Hervey Bay og det ble tidlig kveld i kveld også. Er ikke særlig mye å finne på når sola går ned, annet enn å spise, se tv og sitte på internett.
10.05. Dag 9:
Idag har vi heller ikke gjort noe særlig. Vi handlet inn til deilig norsk tacomiddag som var kjempegod. Vi skulle egentlig dra på hvithaishow men var selvfølgelig akkurat for seint ute som vanlig.
11.05. Dag 10:
Woho, nå er det fire dager igjen til Leif blir stor gutt! Han krysser av dagene i kalenderen og gleder seg sykt til å endelig kunne få kjøre den store bobilen.
Idag ble det heller ikke gjort så veldig mye. P&H dro over til Frasier Island på dagstur og koste seg der. Det var knallsol og varmt idag, perfekt for en slik utflukt egentlig. De fikk sitte oppi et minifly og så så de ville kenguruer. De leita lenge etter dingoer men ble nok dessverre skuffet der.
Paul lekte villmann og stilte seg litt utenfor stien i skogen og tenkte at det var kjempetøft. En blodigle på tåa ble resultatet, og han måtte hale og dra som bare det før den endelig slapp taket. De andre turistene stressa ham opp som bare det med å si at han måtte få den av med en gang før den ble stiv og hard for da ble det enda vanskeligere. Den satt veldig godt, og Paul var superstressa men den måtte heldigvis se seg tapt etter en stund.
Ellers fikk de også se skipsvrak som var veldig stort, det var et av de raskeste skipene i verden for lenge siden ble de fortalt. Strendene var nydelige og sanda var så finkorna at den renset sår, så Paul gikk og stakk den vonde tåa si nedi hele tiden.
Vi andre satt utenfor campingbilen og sola oss hele dagen og jeg ble solbrent i hele ansiktet. Festlig med sol!
P&H kom tilbake rundt seks, og rundt åtte var vi on the road again. Ble en kjapp stopp på McDonalds og Hungry Jacks(skulle tro vi var kraftig lei av fastfood, jeg vet jeg er det, etter USA men) i Maryborough. Nå har vi havnet i et hull av en campingplass og jeg tror alle sammen har hatt den verste natta hittil liggende i nedoverbakke.
12.05. Dag 11:
Vi kjørte fra campingplassen temmelig kjapt i morges og satte kursen mot Mooloolaba. Jeg tror alle sammen har hatt den verste natta hittil liggende i nedoverbakke. På veien møtte vi politiet og ble selvfølgelig stoppet. Paul glemte seg litt og trodde at campingbilen var en racerbil og at 60sona var 80sone men der ble han fort satt ned på jorda igjen av Uncle Sam. En bot var uunngåelig men Paul tok det hele med et smil og bestemte seg liksågodt for å kjøre forbi den samme radarkontrollen enda en gang. Denne gangen med pen fart på like under 60 for å vise at han hadde lært leksa si. I alle fall for noen timer fremover.
Da vi kom frem til Mooloolaba dro vi til informasjonssenteret for å finne noe å gjøre, for nå var det på tide mente vi. Vi kom fram til at laserpistoler hørtes ut som en god ide, og bestemte oss for å prøve. Da vi kom fram til "lekeplassen" ble vi alle sammen utstyrt med hver sin blinkende vest og laserpistoler. Vi ble sendt inn i et mørkt labyrintrom og det var alle mot alle. Det var sinnsykt morsomt å skyte på hverandre, og man fikk en slags soldatfølelse og trang til å rulle seg rundt på gulvet i klassisk James Bond-stil. Gratulerer til Jonas som tok 1.plassen to ganger og til Leif som tok 1.plassen i siste runde (med litt feighet i følge Jonas).
13.05. Dag 12
Idag har vi vært i nok et akvarium og sett enda mere hai og fisk og svære rokker. Vi var også på selshow og fikk se noen utrolig dyktige og smarte seler. Vi var svært imponerte over fleksibiliteten og alle triksene de kunne. Og så betalte vi litt ekstra for å komme behind the scenes hvor vi fikk se forskjellige tanker som babyhaier og skadede skilpadder oppholdt seg i. I tillegg var vi på otershow og fikk se tre viltre og lekne otere.
Pga dårlig tilgang til internett kommer denne oppdateringen i overkant av en uke for seint.. Så den siste uka er ikke tatt med her, men vi kommer med mer senere:)
02.05. Dag 1 :
Vi landa i Cairns rundt ett på formiddagen etter å ha tilbrakt natta på flyplassen i Auckland NZ, og fant ut at campingbilen ikke skulle hentes før dagen etter. Så dermed ble den første natta tilbrakt på Koala Hostel. Der fikk vi et seksmannsrom og selskap av ei jente som hadde vært ute og reist siden juni i fjor. Litt mer erfaring enn oss med andre ord.
Det var svært varmt på hostellet, og folk begynte å bli sultne da vi kom dit, så vi snudde omtrent i døra for å finne mat. Vi endte opp på en steakhouse- restaurant med det beste hvitløksbrødet jeg noen gang har spist i utlandet. Fantastisk start! Alle sammen spiste biff, og da vi var ferdige, gikk jeg tilbake til hostellet for å sove. Det var en lang, søvnløs natt på flyplassen så jeg var temmelig sliten. De andre ville gjerne se seg litt mer om i byen. Jeg klarte selvfølgelig ikke å huske veien tilbake så jeg måtte bruke kvinnelig fornuft og spørre om veien til slutt. Så med litt hjelp fra to hyggelige innfødte fant jeg frem til slutt og sov helt til neste dag. De andre kom også etter hvert. Paul og Henri fant også senga etter ganske kort tid men Leif og Jonas var mer rastløs og gikk ut på bar i stedet.
03.05. Dag 2:
Idag plukket vi opp nok en campingbil og parkerte på en campingplass i Cairns. Denne kvelden gjorde vi ikke stort annet enn å kjøpe take-out pizza på Dominos. Vi skulle egentlig på bowling men da vi kom dit, stengte de rett foran nesen på oss. Så da ble det bare til at vi drev dank i campingbilen. Folk var fortsatt ganske slitne etter reisa så det var deilig å lade batteriene før vi skulle innta landeveien(nok en gang).
04.05. Dag 3:
Som vanlig så ble morgenen lang, og vi kom oss avgårde til Townsville ganske seint, flere timer etter utsjekkingsfristen. Men det gjør vi alltid, og det er deilig at ingen stresser så tidlig på morgenkvisten. Vi tok oss til og med tid til å sitte litt på internett og snakke med noen av dere der hjemme, og svømme i bassenget. Det regnet en del denne dagen, men varmt var det og bassenget måtte jo prøves ut(av Paul og Henri). Etter hvert kom vi oss omsider ut på veien og satte kursen sørover med P&H bak rattet. De to har blitt erfarne nå med tanke på å styre en svær kasse på "feil" side av veien.
Turen tok mange timer, og da vi kom fram var det mørkt ute så det var ikke stort annet å gjøre enn å finne campingplass og spise og legge oss. Spennende start på turen, gitt!
05.05. Dag 4:
Idag var vi og besøkte HQ Reef Aquarium for å se på bl.a. krokodiller, haier og fisker som fins i Great Barrier Reef. I dette akvariumet kommer faktisk den originale Nemo og Dory fra, så det var morsomt å se. Mange stilige fisker og farger og sjøhester, dette var god underholdning i noen timer.
06.05 Dag 5:
Idag satte vi kursen mot Airlie Beach, og på veien dit var vi innom Billabong Sanctuary. Der fik vi se både vombat, krokodiller, kenguruer, koalabjørner, dingoer og slanger ++. Det var morsomt! Kenguruene gikk løse så vi kunne håndmate og klappe dem. Veldig sjarmerende dyr.
Vi fikk også klappe dingo og holde i både en slange, koalabjørn og krokodille. Det er ikke hver dag man får en mulighet til det, og spesielt gøy var det vel for Paul å holde slangen ettersom han har slangeskrekk.
Ellers hadde de også krokodilleshow hvorpå de sto og mata krokodillene og fortalte oss masse interessante fakta om dem. Jeg ble overrasket over at det for noen år siden har blitt forsket en god del på krokodiller, bl.a. ved å plante AIDS-viruset og kreftvirus i kroppen, for så å finne ut at krokodillene produserer et protein(eller noe) som gjorde at alt av virus forsvant etter noen dager. Synd at denne forskningen stoppet etter at Steve Irwin døde(han var med og sponset en god del av forskninga).
07.05. Dag 6:
Idag måtte Jonas, Leif og jeg opp av senga så tidlig som ti over sju. Vi skulle nemlig til Great Barrier Reef for å dykke og snorkle med Whitsundays Cruises. Crewet ombord var en fantastisk gjeng med et lekent og muntert samhold, det imponerte oss mye.
Det tok 2,5 timer ut til revet, og det var en del bølger. Jeg måtte forhøre meg litt om haier og andre farlige duppeditter, men ble forsikret om at det var for varmt for hvithai her, og sesongen for stingrays og maneter var så godt som over. Vi fikk likevel våtdrakter på oss, sånn i tilfelle.
I bunn og grunn var ikke korallrevet så imponerende som vi hadde sett for oss, mulig det hadde vært litt bedre lenger nord. Men det hadde vel også sin grunn i at revet ble ødelagt dersom folk tok på det så derfor fikk vi ikke svømme på det grunneste hvor det meste av fisken var. Men det var selvfølgelig nydelig, og vannet var varmt og godt, 26 grader. De lokale sa det var grisekaldt...
Da vi kom til revet la jeg meg på ei solseng og venta på at Leif og Jonas skulle bli ferdige med dykkinga. Jeg lå der i maks tjue minutter, men rakk likevel å bli solbrent. J&L fikk se en gedigen fisk på havets bunn og noen andre rare skapninger, men ellers var det ikke så mye. Revet på Samoa var vel finere enn akkurat her vi var nå.
Etter lunsj hoppa vi ut i vannet og snorkla rundt i ca en time før det var på tide å ta båten tilbake. Crewet samla alle sammen og fortalte et eventyr og etter fortellinga var ferdig plukket de ut noen tilfeldige folk som måtte opp og danse foran alle sammen. L&J var to av dem og de rista løs på alt de hadde, fikk til og med se noen små tendenser til den gode gamle Martin-dansen på Leif. Det var morsomt.
Vi kom tilbake rundt seks og møtte på Paul og Henri og vår kjære bobil utenfor en pub. Så vi satt der og tolk oss en øl og litt mat. Det var mye liv der og folk i alle aldersgrupper, fra seks år til sytti. Deretter dro vi tilbake til Airie Cave Resort og slappa av. All sjølufta gjorde oss døsige, så det ble en tidlig kveld.
08.05. Dag 7:
Idag kjørte vi fra Airlie Beach til Rockhampton. Og selv om setene vi tre småbarna sitter i er mye bedre enn de vi satt i på NZ, er seks timer i bobil veldig lenge, i alle fall for en rastløs sjel som meg. Jonas klager lite som sitter ved siden av meg; han er fornøyd bare han har Ipoden der som selskap, og Leif sitter bakfrem med to seter for seg selv og sitter og spiller PSP hele veien så han har det ganske bra han også.
Da vi kom frem til Rockhampton ble det ostesmørbrød med deilig norsk Jarlsbergost. En smak av Norge blir aldri feil.
09.05 Dag 8:
Dagen idag har kun gått med til kjøring. Vi kjørte fra halv ti i morges til halv seks. I en sykt humpete bil som slenger oss fra side til side på humpete veier så det er umulig å sove mens man sitter der.
Nå har vi kommet oss til Hervey Bay og det ble tidlig kveld i kveld også. Er ikke særlig mye å finne på når sola går ned, annet enn å spise, se tv og sitte på internett.
10.05. Dag 9:
Idag har vi heller ikke gjort noe særlig. Vi handlet inn til deilig norsk tacomiddag som var kjempegod. Vi skulle egentlig dra på hvithaishow men var selvfølgelig akkurat for seint ute som vanlig.
11.05. Dag 10:
Woho, nå er det fire dager igjen til Leif blir stor gutt! Han krysser av dagene i kalenderen og gleder seg sykt til å endelig kunne få kjøre den store bobilen.
Idag ble det heller ikke gjort så veldig mye. P&H dro over til Frasier Island på dagstur og koste seg der. Det var knallsol og varmt idag, perfekt for en slik utflukt egentlig. De fikk sitte oppi et minifly og så så de ville kenguruer. De leita lenge etter dingoer men ble nok dessverre skuffet der.
Paul lekte villmann og stilte seg litt utenfor stien i skogen og tenkte at det var kjempetøft. En blodigle på tåa ble resultatet, og han måtte hale og dra som bare det før den endelig slapp taket. De andre turistene stressa ham opp som bare det med å si at han måtte få den av med en gang før den ble stiv og hard for da ble det enda vanskeligere. Den satt veldig godt, og Paul var superstressa men den måtte heldigvis se seg tapt etter en stund.
Ellers fikk de også se skipsvrak som var veldig stort, det var et av de raskeste skipene i verden for lenge siden ble de fortalt. Strendene var nydelige og sanda var så finkorna at den renset sår, så Paul gikk og stakk den vonde tåa si nedi hele tiden.
Vi andre satt utenfor campingbilen og sola oss hele dagen og jeg ble solbrent i hele ansiktet. Festlig med sol!
P&H kom tilbake rundt seks, og rundt åtte var vi on the road again. Ble en kjapp stopp på McDonalds og Hungry Jacks(skulle tro vi var kraftig lei av fastfood, jeg vet jeg er det, etter USA men) i Maryborough. Nå har vi havnet i et hull av en campingplass og jeg tror alle sammen har hatt den verste natta hittil liggende i nedoverbakke.
12.05. Dag 11:
Vi kjørte fra campingplassen temmelig kjapt i morges og satte kursen mot Mooloolaba. Jeg tror alle sammen har hatt den verste natta hittil liggende i nedoverbakke. På veien møtte vi politiet og ble selvfølgelig stoppet. Paul glemte seg litt og trodde at campingbilen var en racerbil og at 60sona var 80sone men der ble han fort satt ned på jorda igjen av Uncle Sam. En bot var uunngåelig men Paul tok det hele med et smil og bestemte seg liksågodt for å kjøre forbi den samme radarkontrollen enda en gang. Denne gangen med pen fart på like under 60 for å vise at han hadde lært leksa si. I alle fall for noen timer fremover.
Da vi kom frem til Mooloolaba dro vi til informasjonssenteret for å finne noe å gjøre, for nå var det på tide mente vi. Vi kom fram til at laserpistoler hørtes ut som en god ide, og bestemte oss for å prøve. Da vi kom fram til "lekeplassen" ble vi alle sammen utstyrt med hver sin blinkende vest og laserpistoler. Vi ble sendt inn i et mørkt labyrintrom og det var alle mot alle. Det var sinnsykt morsomt å skyte på hverandre, og man fikk en slags soldatfølelse og trang til å rulle seg rundt på gulvet i klassisk James Bond-stil. Gratulerer til Jonas som tok 1.plassen to ganger og til Leif som tok 1.plassen i siste runde (med litt feighet i følge Jonas).
13.05. Dag 12
Idag har vi vært i nok et akvarium og sett enda mere hai og fisk og svære rokker. Vi var også på selshow og fikk se noen utrolig dyktige og smarte seler. Vi var svært imponerte over fleksibiliteten og alle triksene de kunne. Og så betalte vi litt ekstra for å komme behind the scenes hvor vi fikk se forskjellige tanker som babyhaier og skadede skilpadder oppholdt seg i. I tillegg var vi på otershow og fikk se tre viltre og lekne otere.
lørdag 8. mai 2010
Rot i systemet!
Hei og hopp!
Ser ut som blogspot har bestemt seg for å være vanskelig for tida.. Innlegget fra New Zealand har havnet mellom USA og Samoa. Om noen har råd eller tips for hvordan vi kan endre dette, blir det satt stor pris på:)
Ser ut som blogspot har bestemt seg for å være vanskelig for tida.. Innlegget fra New Zealand har havnet mellom USA og Samoa. Om noen har råd eller tips for hvordan vi kan endre dette, blir det satt stor pris på:)
onsdag 5. mai 2010
Samoa
Samoa (31/3 - 13/4)
Ja da var det på tide med en liten oppdatering av bloggen vår igjen og vi begynner med samoa.
Litt småfakta først: Samoa ligger sammen med en gruppe øyer i den sørlige delen av stillehavet og det ligger ca midt imellom hawaii og New zealand. Det er ikke store området og arealet ligger på like under 3000 kvadratkilometer noe som gjør det litt mindre en Rhode Island. Samoa består hovedsakelig av to hoved øyer, Upolu og Savaii og en liten gjeng med småøyer. Hovedstaden heter Apia og ligger på øya Upolu. I dag er det ca 220,000 innbyggere på Samoa hvor av flesteparten kan engelsk og i motsetning til Norge så oppfordrer de fleste foreldrene barna sine til å snakke med fremmede folk.
Den 31 mars rund 05.30 lokal tid landet det seks trøtte individer på Apia flyplass og noe av det første jeg sier til Kevin i det vi forlater flyet er: "Ja dette er virkelig Syden-følelsen sin det." Vi blei møtt av en god luftfuktighet, litt skumring i det blå, veldig deilig temeratur og en liten gjeng musikere som spilte koselig musikk i det vi hentet bagasjen.
Det tok ikke lange tiden før vi var kommet dit vi skulle tilbringe de neste to ukene. For folk som var vant med å sove i bilen og på hotelrom så var dette et romslig hus med 5 soverom, et kjøkken/stue, 1 bad, 2 toalett fordelt på 2 etasjer og en stor hage. Vi fikk såvidt satt fra oss sakene før vi blei tatt med på frokost i byen og tilbake igjen.
De første dagene tilbringte vi i vår egen hage for å ta igjen litt tapt sol og bare slappe av. Vi brukte også tid på å bli kjent med byen og området vi bodde på før vi på dag 3 blei kjørt til et sted som het sliding rocks. Sliding rocks er naturens egen verson av
vannsklier. Det var hovedsakelig 3 nivåer med vann hvor vannet rant ifra nivå 1, langs fjellet ned til nivå 2, og deretter ned til nivå 3 noe som utgjorde det til et par sklier. Her hadde vi et par timer med moro før vi blei henta og kjørt tilbake.
Etter noen dager med moro rundt i området fikk vi besøk av 4 andre reisende fra Norge som skulle bo med oss 1 natt før de skulle videre igjen. På den samme dagen som de skulle reise var vi blitt invitert til en sermoni, hvor vi først satt i en ring å dele historier med hverandre samtidlig som vi drakk kava. Kava smakte som vann du akkurat hadde vasket sokkene dine i og det så igrunn litt sånn ut å. Den skulle også gi deg et lite "buzz" sa husverten. Han sa også at kava er godt for kroppen og funket på en måte som medisin. Senere på kvelden fikk vi delta i å tilbrede mat slik som de pleier å tilbrede den på samoa å spise den etterpå. Når mørket nærmet seg blei gjestene våre kjørt til flyplassen og vi trakk oss stille tilbake vi og.
Litt seinere ut i uka blei vi tilbudt et guida tur rundt på øya av husverten vår Rev, noe som vi sa ja til ganske raskt. Vi sto opp tidlig, vel tidlig for oss å være, før vi blei henta av Rev og måtte hoppe opp på lasteplanet hans. Han begynte med å vise oss en grotte med vann hvor vi kunne svømme fram og tilbake gjennom et hull i grottevegen som lå under vannet. Vi Gjorde det alle som en, selv om det blei noen mindre skader på et enkelt individ, et lite stykk He
nriette. Etter litt kjøring igjen stoppet vi på en veldig fin strand hvor vi fikk badet i helt klart vann og det var også mat å kjøpe her så vi fikk spist litt etterpå. Videre tok han oss med en foss som vi fikk hoppe fra og deretter til et stort underjordisk naturbaseng. Vi kom oss ut på veien igjen før vi etter 20 minutter var ankommet siste stopp. Dette var mer et sted hvor vi kunne hoppe ifra noen hyller og ha det gøy. Etter dette var klokken blitt mange og vi blei kjørt hjem igjen.
Et par dager etterpå leide vi oss noen mopeder for en hel helg og hadde planer om å utforske øya litt selv. Vi begynte med å ta den samme veien som Rev hadde tatt oss med på og det blei til at vi brukte dagen på å kose oss på den fine sandstranda og vi rakk også en tur innom det siste hoppestedet før det begynte å bli mørkt. Det å kjøre moped ru
ndt øya var en artig og god opplevelse for langs hele veien og over alt hvor vi kjørte var det folk som sto å vinka til oss og det var også godt med litt vind mot kroppen for sola tok ganske bra på kroppen.
Når helgen var ferdig så tok vi en taxi til et sted i nærheten hvor vi kunne snorkle, det var lav-vann når vi kom dit så det var ganske grunnt et langt stykke ut, før vi kom ut dit hvor de fleste fiskene befant seg. Dette var bare en liten smakebit på hva vi kommer til å få se når vi skal på snorkletur i Australia.
Etter nesten 2 uker på Upolu så bestemte jeg meg for at jeg også ville se hva den andre øya på Samoa hadde å tilby, så siste dagen før vi skulle reise så tok jeg turen over til Savaii og fikk utforsket litt der. På ferga over møtte jeg en som opprinnelig var fra samoa, men han hadde bodd i Australia den siste tiden. Av han blei jeg annbefalt et koselig sted jeg kunne sove for å få en viss opplevelse utifra øya. når jeg var kommet over på Savaii sendte han meg med en buss som var framme etter ca 30 minutter. Jeg kom inn på stedet jeg var blitt annbefalt og det første jeg får i hånda når jeg kommer inn var en åpen kokosnøtt som jeg kunne drikke
ifra og en liten utehytte med plass til meg og tingene mine. Jeg var framme ganske seint så det tok ikke lange tiden før jeg blei servert kveldsmat. Her kom jeg i kontakt med en veldig koselig familie fra New Zealand som bare hadde vært på Savaii i et par dager, men var det noe de annbefalte så var det å snorkle med skilpadder. Så dagen etter på sto jeg opp til servert frokost, før jeg leide meg en sykkel og leita meg fram til der jeg kunne svømme med skilpaddene. Etter 20 min på sykkelen var jeg der og like etterpå var jeg i vannet ombringet av 7, 8 skilpadder. Her fikk jeg svømt, og matet de store dyrene før jeg måtte tilbake og pakke sakene mine før den siste båten ifra øya gikk. Jeg møtte resten av gjengen på flyplassen i Apia noen timer seinere.
Helhetsintrykk:
Et veldig stille, tilbakelent land, umulig å gå på gaten uten at noen sa hei til deg eller begynte å prate med deg. Også et folk som er veldig hjelpsomme, noe de virket veldig stolte over. Vakkert land, men hovedopplevelsen her var vel sermonien og den guida turen vi var på med husverten vår Rev.
Det var også veldig deilig å ha et eget hus etter å ha levd ifra bilen den siste måneden. Her hadde vi muligheten til å stå opp når vi ville isteden for å måtte sjekke ut av hotelrommet innen kl. 10.00. Vi hadde også et rom hver så vi fikk litt tid for oss selv, men det beste med å ha hus, var at isteden for å måtte spise ute så og si hver dag, så hadde vi endelig muligheten til å kjøpe inn litt ordentlig mat og lage selv. Vi klarte også å lage en ordentlig matordning, så hver dag så var det en eller to som lagde middag til resten. Her fikk vi servert god mat ifra alle parter som blant annet Leif sin hyrdepai og Ann Therese's tacokake.
Ja da var det på tide med en liten oppdatering av bloggen vår igjen og vi begynner med samoa.
Litt småfakta først: Samoa ligger sammen med en gruppe øyer i den sørlige delen av stillehavet og det ligger ca midt imellom hawaii og New zealand. Det er ikke store området og arealet ligger på like under 3000 kvadratkilometer noe som gjør det litt mindre en Rhode Island. Samoa består hovedsakelig av to hoved øyer, Upolu og Savaii og en liten gjeng med småøyer. Hovedstaden heter Apia og ligger på øya Upolu. I dag er det ca 220,000 innbyggere på Samoa hvor av flesteparten kan engelsk og i motsetning til Norge så oppfordrer de fleste foreldrene barna sine til å snakke med fremmede folk.
Den 31 mars rund 05.30 lokal tid landet det seks trøtte individer på Apia flyplass og noe av det første jeg sier til Kevin i det vi forlater flyet er: "Ja dette er virkelig Syden-følelsen sin det." Vi blei møtt av en god luftfuktighet, litt skumring i det blå, veldig deilig temeratur og en liten gjeng musikere som spilte koselig musikk i det vi hentet bagasjen.
Det tok ikke lange tiden før vi var kommet dit vi skulle tilbringe de neste to ukene. For folk som var vant med å sove i bilen og på hotelrom så var dette et romslig hus med 5 soverom, et kjøkken/stue, 1 bad, 2 toalett fordelt på 2 etasjer og en stor hage. Vi fikk såvidt satt fra oss sakene før vi blei tatt med på frokost i byen og tilbake igjen.
De første dagene tilbringte vi i vår egen hage for å ta igjen litt tapt sol og bare slappe av. Vi brukte også tid på å bli kjent med byen og området vi bodde på før vi på dag 3 blei kjørt til et sted som het sliding rocks. Sliding rocks er naturens egen verson av
vannsklier. Det var hovedsakelig 3 nivåer med vann hvor vannet rant ifra nivå 1, langs fjellet ned til nivå 2, og deretter ned til nivå 3 noe som utgjorde det til et par sklier. Her hadde vi et par timer med moro før vi blei henta og kjørt tilbake.Etter noen dager med moro rundt i området fikk vi besøk av 4 andre reisende fra Norge som skulle bo med oss 1 natt før de skulle videre igjen. På den samme dagen som de skulle reise var vi blitt invitert til en sermoni, hvor vi først satt i en ring å dele historier med hverandre samtidlig som vi drakk kava. Kava smakte som vann du akkurat hadde vasket sokkene dine i og det så igrunn litt sånn ut å. Den skulle også gi deg et lite "buzz" sa husverten. Han sa også at kava er godt for kroppen og funket på en måte som medisin. Senere på kvelden fikk vi delta i å tilbrede mat slik som de pleier å tilbrede den på samoa å spise den etterpå. Når mørket nærmet seg blei gjestene våre kjørt til flyplassen og vi trakk oss stille tilbake vi og.
Litt seinere ut i uka blei vi tilbudt et guida tur rundt på øya av husverten vår Rev, noe som vi sa ja til ganske raskt. Vi sto opp tidlig, vel tidlig for oss å være, før vi blei henta av Rev og måtte hoppe opp på lasteplanet hans. Han begynte med å vise oss en grotte med vann hvor vi kunne svømme fram og tilbake gjennom et hull i grottevegen som lå under vannet. Vi Gjorde det alle som en, selv om det blei noen mindre skader på et enkelt individ, et lite stykk He
nriette. Etter litt kjøring igjen stoppet vi på en veldig fin strand hvor vi fikk badet i helt klart vann og det var også mat å kjøpe her så vi fikk spist litt etterpå. Videre tok han oss med en foss som vi fikk hoppe fra og deretter til et stort underjordisk naturbaseng. Vi kom oss ut på veien igjen før vi etter 20 minutter var ankommet siste stopp. Dette var mer et sted hvor vi kunne hoppe ifra noen hyller og ha det gøy. Etter dette var klokken blitt mange og vi blei kjørt hjem igjen.Et par dager etterpå leide vi oss noen mopeder for en hel helg og hadde planer om å utforske øya litt selv. Vi begynte med å ta den samme veien som Rev hadde tatt oss med på og det blei til at vi brukte dagen på å kose oss på den fine sandstranda og vi rakk også en tur innom det siste hoppestedet før det begynte å bli mørkt. Det å kjøre moped ru
ndt øya var en artig og god opplevelse for langs hele veien og over alt hvor vi kjørte var det folk som sto å vinka til oss og det var også godt med litt vind mot kroppen for sola tok ganske bra på kroppen.Når helgen var ferdig så tok vi en taxi til et sted i nærheten hvor vi kunne snorkle, det var lav-vann når vi kom dit så det var ganske grunnt et langt stykke ut, før vi kom ut dit hvor de fleste fiskene befant seg. Dette var bare en liten smakebit på hva vi kommer til å få se når vi skal på snorkletur i Australia.
Etter nesten 2 uker på Upolu så bestemte jeg meg for at jeg også ville se hva den andre øya på Samoa hadde å tilby, så siste dagen før vi skulle reise så tok jeg turen over til Savaii og fikk utforsket litt der. På ferga over møtte jeg en som opprinnelig var fra samoa, men han hadde bodd i Australia den siste tiden. Av han blei jeg annbefalt et koselig sted jeg kunne sove for å få en viss opplevelse utifra øya. når jeg var kommet over på Savaii sendte han meg med en buss som var framme etter ca 30 minutter. Jeg kom inn på stedet jeg var blitt annbefalt og det første jeg får i hånda når jeg kommer inn var en åpen kokosnøtt som jeg kunne drikke
ifra og en liten utehytte med plass til meg og tingene mine. Jeg var framme ganske seint så det tok ikke lange tiden før jeg blei servert kveldsmat. Her kom jeg i kontakt med en veldig koselig familie fra New Zealand som bare hadde vært på Savaii i et par dager, men var det noe de annbefalte så var det å snorkle med skilpadder. Så dagen etter på sto jeg opp til servert frokost, før jeg leide meg en sykkel og leita meg fram til der jeg kunne svømme med skilpaddene. Etter 20 min på sykkelen var jeg der og like etterpå var jeg i vannet ombringet av 7, 8 skilpadder. Her fikk jeg svømt, og matet de store dyrene før jeg måtte tilbake og pakke sakene mine før den siste båten ifra øya gikk. Jeg møtte resten av gjengen på flyplassen i Apia noen timer seinere.Helhetsintrykk:
Et veldig stille, tilbakelent land, umulig å gå på gaten uten at noen sa hei til deg eller begynte å prate med deg. Også et folk som er veldig hjelpsomme, noe de virket veldig stolte over. Vakkert land, men hovedopplevelsen her var vel sermonien og den guida turen vi var på med husverten vår Rev.
Det var også veldig deilig å ha et eget hus etter å ha levd ifra bilen den siste måneden. Her hadde vi muligheten til å stå opp når vi ville isteden for å måtte sjekke ut av hotelrommet innen kl. 10.00. Vi hadde også et rom hver så vi fikk litt tid for oss selv, men det beste med å ha hus, var at isteden for å måtte spise ute så og si hver dag, så hadde vi endelig muligheten til å kjøpe inn litt ordentlig mat og lage selv. Vi klarte også å lage en ordentlig matordning, så hver dag så var det en eller to som lagde middag til resten. Her fikk vi servert god mat ifra alle parter som blant annet Leif sin hyrdepai og Ann Therese's tacokake.
Div bilder fra Samoa:
Kjøreruta vår i USA
New Zealand!
Heisann sveisann!
Nå er vi endelig kommet til Australia, som vil si at det er på høy tid med en eller flere historier fra New Zealand - eller Vest-Norge 2 om man vil. For med dets høye fjell, dype daler, lange fjorder, storslåtte isbreer og ikke minst landets dårlige veistandard, får man en viss følelse av å være hjemme igjen :) Eller, det kan bare være fordi sauen er folkets beste venn.
Øyriket har som kjent mange gange flere sauer i forhold til mennesker. Nærmere ti ganger så mange skal vi tro Kiwiene, som landets innbyggere kaller seg. Kiwien er forøvrig landets nasjonalfugl. New Zealand er det eneste landet i verden hvor fuglen finnes.
En Kiwi
Før vi dro til New Zealand, valgte Kevin av økonomiske og personlige grunner å i stedet reise til en kamerat i Sydney, bli der i to uker, og deretter reise hjem via et lite opphold i Tokyo. Etter hva vi har hørt, har han bl.a hoppa i fallskjerm fra 14.000 fot, og ellers levd livet=) Så nå er det opp til oss andre å stupe etter gærningen..!
Paul i fin stil på golfmattaEtter å ha smelt rundt 300 golfballer til alle mulige kanter dro vi videre til Bay of Islands. Her bestemte vi oss for å dra ut blant øyene for å se etter delfiner, med en mulighet for å dra på seg snorkel og maske for å svømme med sjøpattedyret. 08.00 på morgenen dro båten fra kaia for å ta oss med på delfineventyr. Etter en times tid fant vi en stor delfinflokk, og alle øynet håp om at vi skulle få ta på snorkleutsyret. Båtmannskapet fant imidlertidig fort ut at det var delfinunger i flokken, hvilket vil si at vi ikke fikk lov til å dykke.. Delfinungene må nemlig mates hvert 3. minutt for å bygge opp et tykt nok spekklag slik at de ikke fryser ihjel. Når man tar med at delfiner er svært nysgjerrige dyr, og at den vanligste dødsårsaken blant delfinunger er nedkjøling (hypothermia), forstår man hvorfor. Men, som et plaster på såret fikk vi se verdens minste pingvinart suse forbi samtidig som vi hadde en stor flokk av verdens største delfinart svømmende rundt båten!
Verdens minste pingvinart i full fart forbi!
Delfiner som lekeslåss
Det skulle ikke ta lang tid før såret leges helt. En halvtime senere kom vi over to lekne delfiner. Så fort mannskapet hadde vekket dyrenes interesse, ble vi sendt ut i sjøen, en etter en. Man skulle kanskje tro at det å svømme med delfiner er en utelukkende gøy og spennende opplevelse. Men fy søren så slitsomt! Med en toppfart på mellom 50 og 60 km/h svømmer de lett i samme fart som båten du har på sjøen hjemme. Når nesten 30 mennesker er spredt rundt i vannet og en-to delfiner svømmer rundt for å tøffe seg er det jammen ikke bare bare og skulle fange oppmerksomheten deres. Men vi fikk flere glimt av dyrene under vann! Det var stort! Etter tre turer til sammen i vannet, tok vi et kjapt stopp på en øy for en varm dusj og en kaffe, før vi dro tilbake til land. Etter et par timer på land dro vi til en slags "turn-park" der vi fikk testa balanseferdigheter og koordinasjon. Høydepunktet var da vi fikk prøve å leke oss i trapes. Som den gamle gymnasten Paul er, var ikke dette noen utfordring. Men for Jonas og meg endte første forsøk i avrevet hud og blødende sår i håndflata. Forsøk nummer to ble en større suksess:) Henriette tok også utfordringen på strak arm, og svingte seg i trapesen. Annte syns at en slags "hoppeslott-hoppbakke"ga mer enn nok adrenalin.
Etter Bay of Islands fulgte en lang kjøretur til Matamata, hvor vi hadde håp om å ta turen innom plassen de brukte som The Shire/Hobbiton når de filmet Ringenes Herre. Når vi kom fram fant vi dessverre ut at plassen var under ombygging for filmen Hobbiten, basert på boka med samme tittel. Trist.. Heldigvis hadde informasjonskiosken en slags rekvisita fra filmen vi fikk tatt bilde med:)
Etter å ha tatt en tur rundt i byen dro vi videre til Rotorua, New Zealands svar på Moss. Luktmessig, vel og merke. Kilden til stanken i Rotorua er heldigvis ikke industrien, men svovel som damper fra de varme kildene rundt om i byen. I tillegg til å bade i de varme kildene var vi innom New Zealands egen Redwoodskog!
Så var planen at vi skulle kjøre til Wellington og ta ferga over til sør-øya. Men Paul hadde vært dårlig kvelden før vi reiste, og det ble ikke bedre de neste dagene. Noen timer etter vi reiste fra Rotorua, stoppet vi rett i utkanten av Taupo for å hvile kroppen til Paul, slik at vi kunne reise videre dagen etterpå. Når verdens barskeste Haltdaling først blir sjuk, blir han jammen skikkelig sjuk. Han lå med feber, hodepine, verk både her og der, og kasta opp i ny og ne i flere dager. Men med litt hvile hver dag, og noen timer på veien tok det ikke mange dagene før han var tilbake til sitt gamle seg. Honnør til frk Gabrielsen som måtte ta kjørejobben alene de dagene.
Når vi kom over på sørøya, eller Southland, kjørte vi fra Picton til Nelson. I Nelson tok vi bare en overnight-stop før vi dro videre sørover mot Queenstown. Flott landskap og fin by, men mulighetene var få pga av fossregnet som hadde holdt på de siste dagene. Elvene var skummelt store og vi så på nyhetene at noen plasser hadde til og med broer blitt revet med av strømmen! Det endte med at vi ble en natt i byen, før vi kjørte videre mot Christchurch. På veien fikk vi med oss vinsmaking på Gibbston Valley Winery. Her fikk vi smake på tre forskjellige viner, bl.a en Pinot Noir som vant VM i 2003. Vi fikk riktignok smake på 2008 årgangen, men hey, ganske kult det og=)
De siste dagene var vi i Christchurch. Slitne av all reisinga de to siste ukene, tok vi det ganske piano her. Vi dro på kino et par ganger, vi så The Road og Iron Man 2 - to kongebra filmer, gikk rundt og kikka på byens fasiliteter, og tok det ellers ganske med ro. Det mest stressende her var vel å være VISA-kortet til Annte mens vi var på kjøpesenteret.. 
Alt i alt vil vi vel si at New Zealand er et land det til de grader er verdt å ta turen til. Mange muligheter for ekstremsportopplevelser, supre naturopplevelser og spennende kulturopplevelser. Viss du har en viss interesse for film/TV, kan det også være ganske spennende å få med seg plasser som har vært filmset for berømte filmer som Ringenes Herre, Narnia, The Beach, eller mindre kjente kultserier som Hercules eller Xena. Undertegnede skal definitivt tilbake til New Zealand! Om et år, fem år, tjue år, førti år - samme det, jeg skal lett tilbake:)
søndag 28. mars 2010
Hollywood!
Her kommer en etterlengtet oppdatering som dere har mast om lenge :) Nå har vi kommet oss til Hollywood, LA og er ved roadtrip'ens ende. Trist men deilig også. Til sammen har vi kjørt godt over 1000 norske mil, det er et lite stykke Norge, det!
Da vi dro fra Miami, var planen å dra til Arkansas for å besøke Henriettes gamle vertsforeldre fra det året hun bodde i USA. Men aller først kjørte vi innom Tampa for å besøke nasjonalparken Busch Gardens. Der var det en del store berg & dalbaner, og som noen vet så er ikke jeg så veldig tøff når det kommer til saker med stor fart, så det ble vel bare to turer på meg. Hylte hele veien til jeg ble tørr i kjeften, lukka øynene fra begynnelse til slutt, og fikk sykt vondt i hodet etterpå som varte hele dagen. Morsomt med karuseller ja! Men de andre var helt ville og tok runde på runde, spesielt like før parken stengte for da var det så lite kø at de kom med hver gang. Var en syk en som gikk helt loddrett, fikk vondt i magen bare jeg så på. Ellers var det mange dyr der, skilpadder og fugler og flamingoer osv.
Etter nasjonalparken gikk turen videre til Memphis for å hilse på Elvis. Vi havnet på et hotellrom med noe som liknet mistenkelig mye på blod på vegger og lamper, imponerende! Vi trodde at Graceland kun var en tomt som man kunne kjøre forbi, men det var en veldig stor turistattraksjon. Vi kjøpte billetter som ga oss tilgang til huset og Elvis' to privatfly. Huset var nydelig innredet og flere deler av det kunne lett vært moderne idag. Vi fikk se hele underetasjen med spisestue, kjøkken, stue, kjeller med biljardrom og kinorom, den store hagen utendørs og mye mer. Alle sammen gikk rundt med høretelefoner og fikk info om alle rommene via spilleren. Fikk meg en overraskelse da vi kom til slutten av turen på tomta og så fire graver i hagen. Elvis, faren, moren og bestemoren er begravd der. Det var nytt for mange av oss.
Ellers var flyet kjempestort med 24 karats gull på badet. Turen til Graceland var definitivt verdt pengene, dette anbefales enten du liker Elvis eller ikke.
Deretter dro vi videre til Arkansas hvor vi endelig fikk muligheten til å sove i et hus igjen. Det var deilig med en pause fra alle hotellrommene. Vera og Jim( Henriettes vertsforeldre) var veldig hyggelige, og Vera var veldig ivrig på å lage mat til oss. Der gikk mesteparten av tiden med på å bare slappe av. Vi møtte to av Henriettes gamle venninner, og så dro vi på kino og så the Crazies. Bowling spilte vi også. Det var to rolige dager før turen gikk videre til Las Vegas. Vi fant raskt ut at var det et sted vi kunne slå ut håret og skjemme oss bort, så var det her. På vei til Vegas, tok vi turen innom Grand Canyon. Legger ut noen bilder av det, for andre måter å beskrive det på enn fantastisk, finnes ikke. Så bildene sier vel det meste.
Henriette og Paul leide seg ei suite på 90 kvm med boblebad og stor dusj og kingsizeseng i Vegas. Vi andre havnet på et annet hotell med ei suite på 120 kvm, to bad, to tv-er, separat stue, boblebad og stor dusj og kingsizeseng. Det var to herlige netter, nesten det beste med hele turen hittil tør jeg påstå. Vi bodde for det meste på hotellene, men folk fikk prøvd seg litt på kasinoene likevel. Det var svære kasinoer og restauranter og mye shopping på hotellene, så vi trengte jo ikke ut på gata i det hele tatt. Men Las Vegas måtte jo utforskes litt, så noen meter utenfor veggene ble det likevel.
Da Vegas var ferdigutforsket, gikk turen videre til San Fransisco hvor Paul skulle møte noen venner. På vei dit kjørte vi gjennom Death Valley, og det var virkelig noe for seg selv. Utsikten var nydelig, legger ut bilder av det også.
I Bakersfield tenkte vi vi skulle på kino, men siden det var ganske seint på kvelden, var det lite sannsynlig at noe skulle starte da. Men vi forsøkte likevel, for det var bedre å hale ut tida litt på en film, enn å sove ytterligere timer i bilen på natta. Det har blitt en del urolige netter der med dårlig kvalitetssøvn, så en kino passet oss bedre. Det endte med at vi ble stoppet av en politimann med skarpe røde og blå lys på motorsykkel. Sjåføren hadde glemt å slå på lysene, så det var heldigvis ikke verre enn det. Da politimannen spurte hvor vi var fra, ble han fullstendig fascinert. Han hadde aldri møtt nordmenn før, men digger musikken vi produserer i Norge(black Metal), spesielt band som Satyricorn. Han lurte på om han kunne få prate litt med oss, for dette syntes han var morsomt. Så da ble det diskutert litt musikk og reisa vår osv. Det var en artig opplevelse!
Vel framme i San Fransisco fikk vi kjørt over Golden Gate Bridge og vært på Alcatraz. Det var veldig interessant, mye spennende historie ut på den øya! Var og kikka inni fengselet, rundt om i cellene og spiserommet og overalt. Anbefales :)
Nå har vi som sagt havnet i Hollywood, og vi koser oss masse. Om to dager går turen videre til Samoa, en av Fiji-øyene. Det skal bli deilig å være på samme plass i 14 dager, kan ikke huske sist gang det skjedde. Paul har kjøpt seg et fjernstyrt helikopter, så det blir vel litt leking med diverse duppeditter for å utnytte tida, sola og sommeren. Klokka er halv tolv på kvelden her, Henriette, Paul og Jonas er på kino og ser She's out of my league, mens vi andre bare slapper av på hotellet. I morgen skal vi på to nasjonalparker, noen skal på Six Flags og ta masse berg & dalbaner(ikke meg med andre ord), mens resten drar til Universal Studios. Idag har vi vært og sett på stjernene på fortauet(det var mange) og stått på sementavtrykkene av bl.a Will Smith og hovedpersonene i Harry Potter.
Vet enda ikke om vi får internett på Samoa, så det spørs om det ikke blir litt lenge(igjen) til neste oppdatering. Men vi får se :)
Da vi dro fra Miami, var planen å dra til Arkansas for å besøke Henriettes gamle vertsforeldre fra det året hun bodde i USA. Men aller først kjørte vi innom Tampa for å besøke nasjonalparken Busch Gardens. Der var det en del store berg & dalbaner, og som noen vet så er ikke jeg så veldig tøff når det kommer til saker med stor fart, så det ble vel bare to turer på meg. Hylte hele veien til jeg ble tørr i kjeften, lukka øynene fra begynnelse til slutt, og fikk sykt vondt i hodet etterpå som varte hele dagen. Morsomt med karuseller ja! Men de andre var helt ville og tok runde på runde, spesielt like før parken stengte for da var det så lite kø at de kom med hver gang. Var en syk en som gikk helt loddrett, fikk vondt i magen bare jeg så på. Ellers var det mange dyr der, skilpadder og fugler og flamingoer osv.
Etter nasjonalparken gikk turen videre til Memphis for å hilse på Elvis. Vi havnet på et hotellrom med noe som liknet mistenkelig mye på blod på vegger og lamper, imponerende! Vi trodde at Graceland kun var en tomt som man kunne kjøre forbi, men det var en veldig stor turistattraksjon. Vi kjøpte billetter som ga oss tilgang til huset og Elvis' to privatfly. Huset var nydelig innredet og flere deler av det kunne lett vært moderne idag. Vi fikk se hele underetasjen med spisestue, kjøkken, stue, kjeller med biljardrom og kinorom, den store hagen utendørs og mye mer. Alle sammen gikk rundt med høretelefoner og fikk info om alle rommene via spilleren. Fikk meg en overraskelse da vi kom til slutten av turen på tomta og så fire graver i hagen. Elvis, faren, moren og bestemoren er begravd der. Det var nytt for mange av oss.
Ellers var flyet kjempestort med 24 karats gull på badet. Turen til Graceland var definitivt verdt pengene, dette anbefales enten du liker Elvis eller ikke.
Deretter dro vi videre til Arkansas hvor vi endelig fikk muligheten til å sove i et hus igjen. Det var deilig med en pause fra alle hotellrommene. Vera og Jim( Henriettes vertsforeldre) var veldig hyggelige, og Vera var veldig ivrig på å lage mat til oss. Der gikk mesteparten av tiden med på å bare slappe av. Vi møtte to av Henriettes gamle venninner, og så dro vi på kino og så the Crazies. Bowling spilte vi også. Det var to rolige dager før turen gikk videre til Las Vegas. Vi fant raskt ut at var det et sted vi kunne slå ut håret og skjemme oss bort, så var det her. På vei til Vegas, tok vi turen innom Grand Canyon. Legger ut noen bilder av det, for andre måter å beskrive det på enn fantastisk, finnes ikke. Så bildene sier vel det meste.
Henriette og Paul leide seg ei suite på 90 kvm med boblebad og stor dusj og kingsizeseng i Vegas. Vi andre havnet på et annet hotell med ei suite på 120 kvm, to bad, to tv-er, separat stue, boblebad og stor dusj og kingsizeseng. Det var to herlige netter, nesten det beste med hele turen hittil tør jeg påstå. Vi bodde for det meste på hotellene, men folk fikk prøvd seg litt på kasinoene likevel. Det var svære kasinoer og restauranter og mye shopping på hotellene, så vi trengte jo ikke ut på gata i det hele tatt. Men Las Vegas måtte jo utforskes litt, så noen meter utenfor veggene ble det likevel.
Da Vegas var ferdigutforsket, gikk turen videre til San Fransisco hvor Paul skulle møte noen venner. På vei dit kjørte vi gjennom Death Valley, og det var virkelig noe for seg selv. Utsikten var nydelig, legger ut bilder av det også.
I Bakersfield tenkte vi vi skulle på kino, men siden det var ganske seint på kvelden, var det lite sannsynlig at noe skulle starte da. Men vi forsøkte likevel, for det var bedre å hale ut tida litt på en film, enn å sove ytterligere timer i bilen på natta. Det har blitt en del urolige netter der med dårlig kvalitetssøvn, så en kino passet oss bedre. Det endte med at vi ble stoppet av en politimann med skarpe røde og blå lys på motorsykkel. Sjåføren hadde glemt å slå på lysene, så det var heldigvis ikke verre enn det. Da politimannen spurte hvor vi var fra, ble han fullstendig fascinert. Han hadde aldri møtt nordmenn før, men digger musikken vi produserer i Norge(black Metal), spesielt band som Satyricorn. Han lurte på om han kunne få prate litt med oss, for dette syntes han var morsomt. Så da ble det diskutert litt musikk og reisa vår osv. Det var en artig opplevelse!
Vel framme i San Fransisco fikk vi kjørt over Golden Gate Bridge og vært på Alcatraz. Det var veldig interessant, mye spennende historie ut på den øya! Var og kikka inni fengselet, rundt om i cellene og spiserommet og overalt. Anbefales :)
Nå har vi som sagt havnet i Hollywood, og vi koser oss masse. Om to dager går turen videre til Samoa, en av Fiji-øyene. Det skal bli deilig å være på samme plass i 14 dager, kan ikke huske sist gang det skjedde. Paul har kjøpt seg et fjernstyrt helikopter, så det blir vel litt leking med diverse duppeditter for å utnytte tida, sola og sommeren. Klokka er halv tolv på kvelden her, Henriette, Paul og Jonas er på kino og ser She's out of my league, mens vi andre bare slapper av på hotellet. I morgen skal vi på to nasjonalparker, noen skal på Six Flags og ta masse berg & dalbaner(ikke meg med andre ord), mens resten drar til Universal Studios. Idag har vi vært og sett på stjernene på fortauet(det var mange) og stått på sementavtrykkene av bl.a Will Smith og hovedpersonene i Harry Potter.
Vet enda ikke om vi får internett på Samoa, så det spørs om det ikke blir litt lenge(igjen) til neste oppdatering. Men vi får se :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)