New Zealand!

Heisann sveisann!

Nå er vi endelig kommet til Australia, som vil si at det er på høy tid med en eller flere historier fra New Zealand - eller Vest-Norge 2 om man vil. For med dets høye fjell, dype daler, lange fjorder, storslåtte isbreer og ikke minst landets dårlige veistandard, får man en viss følelse av å være hjemme igjen :) Eller, det kan bare være fordi sauen er folkets beste venn.

Øyriket har som kjent mange gange flere sauer i forhold til mennesker. Nærmere ti ganger så mange skal vi tro Kiwiene, som landets innbyggere kaller seg. Kiwien er forøvrig landets nasjonalfugl. New Zealand er det eneste landet i verden hvor fuglen finnes.

En Kiwi

Før vi dro til New Zealand, valgte Kevin av økonomiske og personlige grunner å i stedet reise til en kamerat i Sydney, bli der i to uker, og deretter reise hjem via et lite opphold i Tokyo. Etter hva vi har hørt, har han bl.a hoppa i fallskjerm fra 14.000 fot, og ellers levd livet=) Så nå er det opp til oss andre å stupe etter gærningen..!

Oppholdet vårt i New Zealand startet med et par dager i Auckland, hvor vi landa med flyet, før vi bestemte oss for å leie en campingbil og dra nordover til Whangarei og Bay of Islands. I Whangarei tok vi en dag på golfbanen. Prøvde oss på ni hull, men etter første hull var eieren så redd for at vi skulle pløye opp hele banen, at han åpnet drive-rangen for oss istedet..

Paul i fin stil på golfmatta

Etter å ha smelt rundt 300 golfballer til alle mulige kanter dro vi videre til Bay of Islands. Her bestemte vi oss for å dra ut blant øyene for å se etter delfiner, med en mulighet for å dra på seg snorkel og maske for å svømme med sjøpattedyret. 08.00 på morgenen dro båten fra kaia for å ta oss med på delfineventyr. Etter en times tid fant vi en stor delfinflokk, og alle øynet håp om at vi skulle få ta på snorkleutsyret. Båtmannskapet fant imidlertidig fort ut at det var delfinunger i flokken, hvilket vil si at vi ikke fikk lov til å dykke.. Delfinungene må nemlig mates hvert 3. minutt for å bygge opp et tykt nok spekklag slik at de ikke fryser ihjel. Når man tar med at delfiner er svært nysgjerrige dyr, og at den vanligste dødsårsaken blant delfinunger er nedkjøling (hypothermia), forstår man hvorfor. Men, som et plaster på såret fikk vi se verdens minste pingvinart suse forbi samtidig som vi hadde en stor flokk av verdens største delfinart svømmende rundt båten!



Verdens minste pingvinart i full fart forbi!

Delfiner som lekeslåss

Det skulle ikke ta lang tid før såret leges helt. En halvtime senere kom vi over to lekne delfiner. Så fort mannskapet hadde vekket dyrenes interesse, ble vi sendt ut i sjøen, en etter en. Man skulle kanskje tro at det å svømme med delfiner er en utelukkende gøy og spennende opplevelse. Men fy søren så slitsomt! Med en toppfart på mellom 50 og 60 km/h svømmer de lett i samme fart som båten du har på sjøen hjemme. Når nesten 30 mennesker er spredt rundt i vannet og en-to delfiner svømmer rundt for å tøffe seg er det jammen ikke bare bare og skulle fange oppmerksomheten deres. Men vi fikk flere glimt av dyrene under vann! Det var stort! Etter tre turer til sammen i vannet, tok vi et kjapt stopp på en øy for en varm dusj og en kaffe, før vi dro tilbake til land. Etter et par timer på land dro vi til en slags "turn-park" der vi fikk testa balanseferdigheter og koordinasjon. Høydepunktet var da vi fikk prøve å leke oss i trapes. Som den gamle gymnasten Paul er, var ikke dette noen utfordring. Men for Jonas og meg endte første forsøk i avrevet hud og blødende sår i håndflata. Forsøk nummer to ble en større suksess:) Henriette tok også utfordringen på strak arm, og svingte seg i trapesen. Annte syns at en slags "hoppeslott-hoppbakke"ga mer enn nok adrenalin.

Etter Bay of Islands fulgte en lang kjøretur til Matamata, hvor vi hadde håp om å ta turen innom plassen de brukte som The Shire/Hobbiton når de filmet Ringenes Herre. Når vi kom fram fant vi dessverre ut at plassen var under ombygging for filmen Hobbiten, basert på boka med samme tittel. Trist.. Heldigvis hadde informasjonskiosken en slags rekvisita fra filmen vi fikk tatt bilde med:)
Etter å ha tatt en tur rundt i byen dro vi videre til Rotorua, New Zealands svar på Moss. Luktmessig, vel og merke. Kilden til stanken i Rotorua er heldigvis ikke industrien, men svovel som damper fra de varme kildene rundt om i byen. I tillegg til å bade i de varme kildene var vi innom New Zealands egen Redwoodskog!
Så var planen at vi skulle kjøre til Wellington og ta ferga over til sør-øya. Men Paul hadde vært dårlig kvelden før vi reiste, og det ble ikke bedre de neste dagene. Noen timer etter vi reiste fra Rotorua, stoppet vi rett i utkanten av Taupo for å hvile kroppen til Paul, slik at vi kunne reise videre dagen etterpå. Når verdens barskeste Haltdaling først blir sjuk, blir han jammen skikkelig sjuk. Han lå med feber, hodepine, verk både her og der, og kasta opp i ny og ne i flere dager. Men med litt hvile hver dag, og noen timer på veien tok det ikke mange dagene før han var tilbake til sitt gamle seg. Honnør til frk Gabrielsen som måtte ta kjørejobben alene de dagene.

Når vi kom over på sørøya, eller Southland, kjørte vi fra Picton til Nelson. I Nelson tok vi bare en overnight-stop før vi dro videre sørover mot Queenstown. Flott landskap og fin by, men mulighetene var få pga av fossregnet som hadde holdt på de siste dagene. Elvene var skummelt store og vi så på nyhetene at noen plasser hadde til og med broer blitt revet med av strømmen! Det endte med at vi ble en natt i byen, før vi kjørte videre mot Christchurch. På veien fikk vi med oss vinsmaking på Gibbston Valley Winery. Her fikk vi smake på tre forskjellige viner, bl.a en Pinot Noir som vant VM i 2003. Vi fikk riktignok smake på 2008 årgangen, men hey, ganske kult det og=)

De siste dagene var vi i Christchurch. Slitne av all reisinga de to siste ukene, tok vi det ganske piano her. Vi dro på kino et par ganger, vi så The Road og Iron Man 2 - to kongebra filmer, gikk rundt og kikka på byens fasiliteter, og tok det ellers ganske med ro. Det mest stressende her var vel å være VISA-kortet til Annte mens vi var på kjøpesenteret.. Alt i alt vil vi vel si at New Zealand er et land det til de grader er verdt å ta turen til. Mange muligheter for ekstremsportopplevelser, supre naturopplevelser og spennende kulturopplevelser. Viss du har en viss interesse for film/TV, kan det også være ganske spennende å få med seg plasser som har vært filmset for berømte filmer som Ringenes Herre, Narnia, The Beach, eller mindre kjente kultserier som Hercules eller Xena. Undertegnede skal definitivt tilbake til New Zealand! Om et år, fem år, tjue år, førti år - samme det, jeg skal lett tilbake:)